Jeg er tilhenger av å bruke «kjedelig» (eller «moden», som jeg liker å kalle det) teknologi til kundearbeid. Jeg liker å bruke kjente, veldokumenterte verktøy til å løse kundeproblemer. For meg dreier jobben seg i all hovedsak om å implementere kundens forretningsløsninger. Så da jeg begynte å bruke Google Cloud Platform, hadde jeg regnet med at jeg bare skulle fortsette å kjøre koden min på virtuelle Linux-maskiner, og at det eneste dette ville innebære, var at VM-ene befant seg på et annet sted – og angivelig ville være sikrere, lettere å sikkerhetskopiere og kanskje ha bedre SLA. Tidligere hadde jeg eksperimentert med containerbruk med Docker Swarm og deretter Kubenetes (til tross for at jeg foretrekker å bruke moden teknologi, følger vi den teknologiske utviklingen på produksjonssiden – for noen av dagens nyvinninger kommer jo en dag til å bli morgendagens «kjedelige»). Men jeg hadde kommet til den konklusjonen at containerløsninger fremdeles var en flaskehals hvor vinninga gikk opp i spinninga.
Men da The Cloud People fikk vind i seilene som GCP-partner og jeg begynte å ta sertifiseringer, fikk jeg gode muligheter til å studere og leke meg med de ulike GCP-alternativene for kjøring av containerbaserte programmer. Det er en rekke ulike alternativer som fungerer godt for ulike bruksområder. For eksempel bruker vi Kubernetes til å kjøre noen programmer, noe vi har hatt glimrende erfaring med. Men alternativet som stakk seg ut, var App Engine Standard-miljøet. Det lovet en virkelig «No-Op»-opplevelse og sømløs skalering … og så oppdaget jeg kjøretidskravene. Spesifikke versjoner for spesifikke språk med begrensede biblioteker – det virket begrensende. Jeg ristet på hodet og gikk tilbake til mine Linux VM-er. Men så kom det noen nye kjøretider. Den nye PHP-kjøretiden støtter installasjon av arbitrære biblioteker via composer! Det så ut som noe jeg ville prøve! Vi hoppet inn med en rekke nye tjenester.
Har du noen spørsmål, er det bare å ta kontakt!